Ikkje bare ei mor √•pnar med barnet sitt blikk p√• mora. Mora st√•r over og vernar barnet, ho avgjer alt, ser alt. Barnet er i hennar omsorg, hennar vald. Barnet si rolle er ogs√• klar: det mest verdfulle ei mor har, samtidig er fosteret i livmora som ein okkupasjon, f√∏rst fysisk, deretter som bekymring – livet ut. Dikta sp√∏r om kor grensene for omsorga g√•r, og unders√∏ker dei uklare grensene mellom det √• elske og √• eige eit anna menneske. Kan kj√¶rleiken bli eit overgrep? Samlinga er √≥g ei slektskapsforteljing, ei skildring av korleis eit menneske riv seg laus fr√• heimbygda og forfedrane.
| Vekt | 0,200 kg |
|---|