Et dikt om Elise

Oberstens datter, Elise Wolff, en vakker og begavet kvinne, var arving til storgarden Nedre Blindern. Den unge Henrik Wergeland tilbad henne, kalte henne Stella, fridde til henne og ble avvist. Han lovet henne likevel a forme sitt videre liv som et dikt om Elise. Det loftet glemte han snart. Elise Wolff ble ikke gift. Ikke for hun i moden alder opplevde den grensesprengende dragningen til den ganske unge gardsbestyreren sin, Hartvig Stangebye. Hun var dobbelt sa gammel som ham. De giftet seg. Hun ble utstott av det gode selskap. Han ble eier av en herregard. Det var i aret 1852.