Is

Beskrivelse

Det var en prest, en klokker og en kirketjener. En prestegard med en drivende dyktig prestefrue, med kyr i fjoset, sauer, gris og hons. En menighet beromt for sin sang langt ute i havet utenfor snevert tegnede kart. Nar man naermer seg, star kirken som et siktepunkt oppe pa berget, men nar man kommer i land, star den nede i senkningen og tar imot. Her vil den unge prestefamilien bli. Krigen er slutt, det er fred i verden. Matvaresituasjonen forbedres langsomt, og gjestfriheten er en kristen dyd med rotter i hedendommen. Det er grunn til a gjore seg forhapninger om et nytt liv, tenke fremover, bevege seg friere, vaere omgjengelig og glad. Da vinteren kommer, legger isen seg som et gulv mellom grendene og kirkeoya. Hele menigheten er pa farten, og pa prestegarden er det liv og aktivitet. Det er mye man skal rekke i lopet av et liv, men presteparet har tiden for seg. Pa isen og i farvannene hersker andre, urgamle krefter. Det vet postforeren, som merker seg varslene de legger ut for ham der han ferdes. Men presten har annet i tankene da han er pa vei hjemover mot lyset i prestegardsvinduet.

Tilleggsinformasjon